Prosper Grech
Prosper Grech | |||
---|---|---|---|
Født | 24. des. 1925 Birgu | ||
Død | 30. des. 2019[1] (94 år) Roma[2] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1950–), universitetslærer | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Gregoriana Pontificio Istituto Biblico | ||
Nasjonalitet | Malta | ||
Våpenskjold | |||
Prosper Grech, O.S.A., (opprinnelig Stanley Grech, født 24. desember 1925 i Vittoriosa på Malta; død 30. desember 2019 i Roma) var en katolsk ordensgeistlig og teolog. som ble utnevnt til kardinal i 2012.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Han sluttet seg til augustinerordenen i 1943 og avla sine ordensløfter den 8. oktober 1944. Den 25. mars 1950 ble han ordinert til prest i Lateranbasilikaen. I 1953 tok han doktorgrad ved Det pavelige gregorianske universitet etter å ha fullført en avhandling om emnet forsoning og Gud, hovedtemaer i moderne engelsk teologi. I 1954 oppnådde han også en grad i bibelstudier fra Det pavelige bibelinstitutt. Fra 1957 til 1958 studerte han også semittisk filologi ved University of Oxford og fra 1958 til 1959 ved University of Cambridge.
Han var professor i Den hellige skrift ved forskjellige romerske universiteter, særlig Det pavelige bibelinstitutt, det pavelige Lateranuniversitet og det pavelige gregorianske universitet. Han samarbeidet med en rekke avdelinger i den romerske kurie. Han var konsulent for Kongregasjonen for troslæren og medlem av Det pavelige patristiske institutt Augustinianum og av den pavelige bibelkommisjon.[3]
Titulærbiskop
[rediger | rediger kilde]Etter å ha blitt utnevnt til titulærerkebiskop pro hac vice av San Leone den 21. januar 2012, ble han bispeviet av Paul Cremona OP, erkebiskop av Malta den 8. februar samme år i St. John-konkatedralen i Valletta; medkonsekratorer var kurieerkebiskop Giuseppe Versaldi, og Mario Grech, biskop av Gozo.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]I det høytidelige konsistoriet 18. februar 2012 tok pave Benedikt XVI ham inn i kardinalskollegiet som kardinaldiakon med titulærdiakoniaet Santa Maria Goretti. Prosper Grech var den første maltesiske kardinal siden Fabrizio Sceberras Testaferrata (kreert i 1816). [4]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Claudia Kock: Hermeneutiker mit Humor. Zum Tod des maltesischen Kardinals Prosper Grech OSA. I: Die Tagespost, Ausgabe vom 3. Januar 2020, s. 10.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Biskop Mauro Caruana, O.S.B. (1867-1943) *1915
- Erkebiskop Mikiel Gonzi (1885-1984) *1924
- Erkebiskop Joseph Mercieca (1928-2016 ) *1974
- Erkebiskop Paul Cremona, O.P. (1946- ) *2007
- Kardinal Prosper Grech (1925-2019) *2012[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Fallece el cardenal maltés Prosper Grech, no elector y teólogo agustino», oppført som Prosper Grench, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ ACI Prensa, «Fallece Cardenal que dirigió la meditación del cónclave que eligió al Papa Francisco», besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nomina di Membro della Pontificia Commissione Biblica». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 12. juni 2004. Besøkt 22. februar 2016.
- ^ «P. Lombardi gibt weitere Details bekannt». kath.nat. 9. mars 2013. Besøkt 22. februar 2016.
- ^ grechp, lest 20. februar 2023